Å finne og leve i harmoni med meg selv

Jeg trodde jeg hadde et luksusproblem. Egentlig hadde jeg et grunnleggende problem.

Jeg var ekstremt ambisiøs. En arbeidsjern. Jeg studerte på det beste universitetet i Kina og det mest prestisjefulle faget på den tiden: informatikk – et fag jeg overhode ikke likte. Men å komme inn på dette universitetet var mange unge kineseres drøm – det ga garanti til en vellykket fremtid i Kina. Her samles de smarteste fra hele landet. Konkurransen om å være best blant de beste var beinhard. Til tross for manglende interesse, presset jeg meg selv gjennom et langt studium med gode karakterer, for det var det viktigste målet i livet mitt: å prestere og å være best.

Jeg ruset meg på ytre bekreftelser. Men som all annen rus, forsvant gleden fort etter hver prestasjon. Jeg trengte stadig nye tilførsler. Alt gikk strålende på overflaten, men jeg hadde mye indre uro og var ulykkelig. Jeg forstod ikke hvorfor og så ingen annen utvei enn å fortsette. Mislykkethet i andres øyne var ingen alternativ for meg.

Å komme til Norge ble starten av en omfattende snuoperasjon. Dette forstod jeg først mange år senere. De første årene i Norge var fortsettelsen av racet jeg var vant med tidligere: Toppkarakterer i hovedfagstudiet på Blindern; Trainee i Statoil IT; Spennende jobbskifte til Telenor Mobil. Men indre uro vokste mer og mer. Jeg mistet mer og mer interesse for IT-verdenen. Ryggsmerten ble stadig verre til tross for min aktive livsstil. Legen vurderte operasjonen. Jeg var sliten og nær ved å være utbrent.

Vendepunktet kom da jeg stilte følgende spørsmål: er det verdt å bruke hele livet på å oppfylle omgivelsens forventninger på bekostning av min egen trivsel? Svaret var nei.

Progsessen med å skifte fokuset fra ytre forventninger til indre motivasjon startet. Det var ingen enkel prosess. Indre konflikter dukket opp hver gang jeg skulle ta et nytt valg. Det kostet å velge indre velvære fremfor den tilsynelatende suksessen og ytre forventninger. Men for hver gang jeg trosset disse forventningene og lyttet til mitt indre, var det som om en liten brikke falt på plass. Kroppen ga tydelige signaler: Ryggsmerten forsvant uten behandling.

På veien søkte jeg forskjellige retninger: NLP, coaching, Buddhisme og meditasjon. Alle disse retningene har verdifulle elementer, men gjennombruddet kom da jeg vendte tilbake til mine egne røtter: Yin Yang filosofien og Taiji praksisen. Jeg er gledelig overrasket over hvor aktuell denne elgamle kinesiske tradisjonen er i vår tid og hvor klok og rik min egen tradisjon er. Jeg er overbevist om at kombinasjonen av mental refleksjon og kroppslig praksis gir størst effekt.

Etter en del tøffe runder med meg selv, kommer jeg til følgende erkjennelse: Frihet er det jeg ønsker mest i livet. Jeg er ikke en person som trives best under rampelyset. Selv om alt handler om markedsføring og synlighet idag, velger jeg å ikke markedsføre meg selv aktivt. Dette gir meg mindre suksess enn jeg kunne ha hatt, men jeg velger frihet fremfor suksess.

For meg som var vant med å prestere, er dette ingen valg med lett hjerte, men utvilsomt det valget som gir meg størst indre velvære. Når det kommer til stykket, er det ikke dét som virkelig betyr noe i livet - vårt indre velvære?