Ønsker du å motta denne, klikk her eller send epost til post@yinyangcoaching.no
februar 2012
五色令人目盲，五音令人耳聋。 <<TaoTeChing>>, Laozi (ca. 600 – 500 f. Kristus) Laozi er grunnleggeren av Taoisme og en av de mest innflytelsesrike filosofene i Kina. Her kan ”blind” og ”døv” også forstås som å være sløvere i sansene. Vi lever i en verden med stadig flere stimuli for sansene våre. For mange er det blitt en vane at man alltid skal være opptatt med noe. Hvert ledig sekund brukes til å høre på musikk, snakke på telefon, se på/lese noe, eller å være aktiv på sosiale medier. Online- og smarttelefonavhengighet blir stadig mer utbredt. Det mangler ikke forskning som viser at den konstante tilgjengeligheten ødelegger konsentrasjonsevne og evne til gå i dybde. Mange er klare over ulempene. Likevel trekker de bare på skuldrene og tror egentlig ikke de har noe stort problem siden ”alle” gjør det. Det er så typisk mennesker å være flokkedyr. Det faktum at flere og flere gjør det samme gir ingen garanti for at det er riktig eller ufarlig. Bak behovet for å se, høre og gjøre noe hele tiden er troen på at jo mer stimuli jo bedre. Dette viser manglende forståelse for overdrivelses motsatte effekt. Som Laozi påpekte for over 2,500 år siden, alfor mange farger og lyder gjør ikke vår syns-og hørselsevne skarpere, men det stikk motsatte. Vi blir sløvere når vi må forholde oss til altfor mange elementer på en gang. På samme måten som overdrivende tilgjengelighet gjør oss mer fraværende enn tilgjengelig. Ønsket om å få mest mulig ut av livet er blitt en udiskutabell mantra på vår del av verden med materialistisk overflod. Det er naturlig og forståelig. Men få tenker over at det er nettopp dette overdrivende ønsket som skaper stress, frarøver vårt nærvær og reduserer vår livskvalitet. Vi trenger stillehet en gang iblant for å skjerpe vår hørsel. Vi trenger gråhet innimellom for å sette pris på sprakende farger. Når vi søker konstant stimuli, gjør vi bare en bjørnetjeneste for oss selv.
|
