Ønsker du å motta denne, klikk her eller send epost til post@yinyangcoaching.no
mai 2010

 

过犹不及
Å overdrive har samme effekt som å ikke gjøre nok.

-- <<Samtaler>>, Konfutse (551 – 479 f. Kristus)


En av disiplene spurte Konfutse: "Hvem er klokest, ZiZhang eller ZiXia (to andre disipler av Konfutse)?" Konfutse svarte at den første ofte gjorde mer enn hva ritualene krevde, mens den andre ikke gjorde nok. ”Var den første bedre siden han gjorde mer?”, spurte disiplen. ”Å overdrive har samme effekt som å ikke gjøre nok”, svarte Konfutse.

Det er lett å forstå at for lite ikke er bra. Men for mye er heller ikke bra, det er ikke alltid så opplagt.

Her er noen eksempler fra hverdagen:

En ny type spiseforstyrrelse  heter ortoreksi. Det er en sykelig besettelse av å spise sunt. I motsetning til anoreksi og bulimi handler det ikke om å være tynn, men om å være sunn. En ortoreksiker bruker mesteparten av tiden til å planlegge hva de skal spise og hvordan de skal trene. De blir syke i sjelen og får dårligere livskvalitet. Overdrivelse fører til det motsatte av hensikten.

Frihet er noe de fleste trakter etter. Men hvis det er for mye frihet og for lite som setter rammer, blir det vanskelig å håndtere. Frihet stiller høyere krav til selvregulering – det er tøft, fordi vi mennesker har en naturlig tendens til å velge det lettvinte istedetfor det vanskelige.

Å ha muligheter er positivt. Men hvis vi har for mange muligheter, blir vi lett usikre. Vi kan bli fanget i å ta valg og endre valg. Vi kan gå glipp av de virkelige mulighetene fordi vi blir distrahert av så mange andre muligheter.

Barnas trivsel og selvbestemmelse legger man stor vekt på i barneoppdragelse i Norge. Det er positivt, men det blir negativt når foreldre skjermer barna for ethvert ubehag og nederlag og enhver skuffelse, når foreldre lar barna diktere alt. En viss motstand kan hjelpe barn og ungdom til å trene opp motstandkraft for å takle nederlag senere i livet. 

Eksemplene er mange. 

Livet er en vanskelig balansegang. Det er ofte ikke så opplagt hvor balansepunktet ligger. Det er individuelt. Det kan også endre seg med tid og sted. Hvordan vet vi når vi går for langt eller ikke gjør nok? Signaler kommer i form av ubehag av en eller annen art. Hvis vi er bevisste, fanger vi opp signalene. Det er ikke mulig å være i en statisk balanse for evig tid, fordi alt er i konstant forandring, både oss selv og omgivelsene. Det beste vi kan gjøre er å fange opp ubehagsignalene tidsnok og justere kursen før det går for langt til det ene eller det andre ytterpunktet. Å være i balanse handler ikke om å være i ro bestandig. Tvert imot, det handler om å være i bevegelse. Det krever årvåkenhet og endringsvilje. 

Les Månedens kinesiske visdom fra andre måneder